17. MAI

Da var endelig dagen her, og som familiefar gjorde jeg min borgerplikt å stilte opp i tog ved den lokale skolen (Minde Skole). Det skal sies at vi bare hoppet inn i toget der det gikk forbi gaten våres, men vi gikk flere hundre meter.

Vi stod på skoleplassen å traff tilfeldige personer fra gutten sin barnehage, og hørte mumling fra høyttaleren bak all støyen fra menneskene. Jeg stod i en eviglang kø for å skaffe provianter, og når det endelig var min tur var de tomme for kaffekopper. Ja ja, jeg kunne like så godt vente litt til. Min kjære fru og svigermor kjøpte lodder som de faktisk vant en flott helikopterleke på (som junior satt stor pris på når vi kom hjem).

Så begynte det å regne. Å blåse. Vi dro hjem i hui og hast. Nok for i dag. Men en grei feiring ble det.